Magma topp logo Til forsiden Econa

Morten Huse er professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI og president i European Academy of Management (EURAM). Hans arbeid er i stor grad rettet mot å forstå styrer ut fra strategi- og organisasjonsperspektiver. I løpet av de senere årene har han gjennomført en del studier om kvinner i styrer. På grunn av dette engasjementet er han også medlem av Catalyst Europe Advisory Board og brukes internasjonalt som foredragsholder. Huse er fagredaktør for Magma 7, 2010.

Styresammensetning og debatten om kvinner i styrer:

Introduksjon til temanummer

I dette nummeret av Magma vil vi presentere 1 sju bidrag knyttet til debatten om kvinner i styrer. Debatten har mange sider, og den lærer oss mye om styrearbeid, for eksempel belyser den hva et styre bør arbeide for, inklusive styreoppgaver og verdiskaping, kompetansen og kvalifikasjoner til styremedlemmer, prosesser og arbeidsformer i et styre, etc. Alle disse temaene vil bli tatt opp i artiklene som presenteres i dette temanummeret av Magma. Bidragsyterne vil med sine artikler her også belyse noe av den internasjonale debatten om kvinner i styrer og hvordan den er påvirket av den norske loven om kjønnsbalanse i ASA-styrene.

I debatten om kvinner i styrer er det ofte blitt trukket fram at styremedlemmene må være mer kompetente, men hva som menes med kompetente, og hvilke kvalifikasjoner som kreves for å være kompetent som styremedlem, er stort sett bare besvart overflatisk. Spørsmålet om styrets og styremedlemmers kompetanse blir tatt opp i den første artikkelen (Huse: «Styremedlemmer – fra uavhengighet til mangfold og dynamisk kompetanse»). Denne artikkelen er ikke utelukkende rettet mot hvilken kompetanse som kreves av kvinner i styret, men mot den dynamiske kompetansen som er ønsket av både menn og kvinner. I artikkelen argumenteres det for at når et styres sammensetning skal fastsettes og vurderes, bør det bevege seg fra en ensidig uavhengighetsvurdering til en vurdering av mangfold og dynamisk kompetanse. Hvordan styremedlemmer rekrutteres, presenteres også i denne artikkelen.

Lærdommer fra Norge: Hvordan øke kvinneandelen i styret?

I den andre artikkelen (Grosvold: «Norge som banebryter? Institusjonelt betinget utvikling av kvinneandelen i styret i et globalt perspektiv») presenterer Johanne Grosvold en del fra doktoravhandlingsarbeidet sitt ved University of Bath i England. Hun peker på at Norge har vært en banebryter på den internasjonale arenaen i diskusjonen om kvinner i styrer. I artikkelen viser hun hvordan kvinneandelen i styrer internasjonalt påvirkes av ulike institusjonelle forhold. Hun viser betydningen av kulturene i ulike land, bransjemessige forhold og egenskaper ved de aktuelle bedriftene. Disse karakteriseres ved normative, regulative og kulturkognitive ulikheter. Hun viser at det ikke er gitt at alle land burde følge etter Norge med en lov om kjønnsbalanse i styrene. Det finnes ikke en løsning for alle land om hvordan antallet kvinner i styrene kan økes, men det er muligheter for å gjennomføre ulike tiltak på en rekke fronter for at kvinners talent globalt skal komme bedre til sin rett i styresammenheng.

Hva kan andre land lære av Norge? Internasjonalt er det meget stor interesse for hva som har skjedd og som skjer i Norge i forbindelse med loven om kjønnskvotering i ASA-styrene. Norge har blitt sammenligningsgrunnlaget som brukes av politikere, praktikere og aktivister i mange land, og en lekegrind for forskere. I den tredje artikkelen (Huse: «Kvinner i styret – lærdommer fra Norge») presenteres både en ramme og enkeltarbeid som bidrar til å møte denne internasjonale interessen. Et vanlig spørsmål som stilles, er om loven har vært vellykket. Svaret avhenger av hvilket perspektiv som anvendes: samfunnsperspektiv, bedriftsperspektiv eller individperspektiv. Utgangspunktet for lovforslaget er samfunnsperspektivet, men det er ikke gitt at loven om kjønnsbalanse har vært vellykket for samfunn, bedrift eller den enkelte kvinne selv om kvinneandelen er kommet opp i vel 40 prosent. I artikkelen presenteres noen lærdommer fra Norge, men de langsiktige effektene er det foreløpig vanskelig å si noe om.

Rekruttering av kvinner til styrer

Den fjerde artikkelen tar utgangspunkt i deler av doktoravhandlingsarbeidet til Vibeke Heidenreich ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) (Heidenreich: «Rekruttering til ASA-styrer etter innføringen av kvoteringsregelen»). Hovedspørsmålet som stilles i artikkelen, er om kvoteringsregelen har ført til en endring i allmennaksjeselskapenes måte å rekruttere til styrer på. Er det slik at de nye kvinnene i styrene primært er rekruttert fordi de er familie og venner av eksisterende styremedlemmer, eller er det slik at selskapene har måtte ty til hodejegere og databaser for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvinner? Det ser ut til at kvinner rekrutteres til ASA-styrer på samme måte som menn og på samme måte som før kvoteringsregelen ble innført, nemlig gjennom selskapenes egne uformelle, men profesjonelle nettverk.

I den femte artikkelen presenteres noen perspektiver fra Sverige om rekruttering av kvinner til styret. Artikkelen er skrevet av Siri Terjesen (University of Indiana) sammen med Jessica Johansson og Bernadette Larsson (Universitetet i Stockholm) (Johansson, Larsson og Terjesen: «Styrets perspektiv: Kvinnelige styremedlemmer i svenske bedriftsstyrer heter denne art.»). I artikkelen presenterer de kvinneandelen i de største svenske bedriftene. Kjernen i artikkelen er intervjuer som forfatterne har gjort med menn og kvinner i styrene i en del av de største bedriftene i Sverige. I intervjuene kommer det fram holdninger til kvoteringer, kompetanse og rekruttering til styreverv.

Kvinneandel og hvordan kvinner bidrar til effektivt styrearbeid

Er kvinneandelen viktig for kvinners medvirkning og innflytelse i styrer? Dette spørsmålet stiller Beate Elstad og Gro Ladegård i den sjette artikkelen (Elstad og Ladegård: «Er kvinneandelen viktig for kvinners medvirkning og innflytelse i styrer?»). De undersøkte hvorvidt den enkelte kvinnes innflytelse i styrer har sammenheng med kvinneandelen i det aktuelle styret. De fant at kvinner opplever at de i stor grad deltar i informasjonsutvekslingen i styret, at de i liten grad sensurer egne meninger, og at de har mer innflytelse i styrene. De fant videre at økt kvinneandel bidrar til at kvinner erfarer høyere grad av informasjonsutveksling, mer deltakelse i uformell omgang utenom møtene samt økt innflytelse. Elstad og Ladegård konkluderer med at økt kvinneandel i et styre styrker den enkelte kvinnes opplevelse av medvirkning og innflytelse på beslutninger i styret.

I den siste artikkelen vises det en sammenheng mellom kvinneandel i styrer og innovasjon (Torchia, Calabró og Huse: «Kvinnelige styremedlemmer og bedriftens innovasjonsevne. Hvordan forstå beslutningskulturen»). Denne sammenhengen er imidlertid avhengig av hvordan styret arbeider sammen som et team. Konklusjonene bygger på en undersøkelse av norske bedrifter. Undersøkelsen illustrerer at kvinner i styrer ikke bare påvirker innovasjon direkte fordi de er kvinner, men fordi en høy kvinneandel påvirker prosessene i styrearbeidet. Kvinnene i styrene forbereder seg mer enn mennene, og en høy kvinneandel fører til flere kognitive konflikter i styrerommet enn når det er få kvinner. Dette fører igjen til innovasjon i organisasjonen.

Utfordringer for verdiskapende styrearbeid

Den norske og den internasjonale debatten om kvinner i styrer har bidrag som går utover spørsmål knyttet til kvinner i styrer. Noen vil mene at denne debatten har betydd mer for å utvikle verdiskapende styrer enn det som har skjedd gjennom utviklingen av ulike koder for god corporate governance. Jeg er blant dem som vil hevde dette, og da legger jeg to hovedargumenter til grunn. På den ene siden har presset fra koder om god corporate governance først og fremst påvirket styrene til å ivareta ulike kontroll- og verdifordelingshensyn. Dette har ofte gått på bekostning av styrets totalansvar for å forvalte bedriftens interesser, ressurser, langsiktighet og innovasjon. Vi har fått en situasjon der eierhensyn har gått foran bedriftshensyn. Dilemmaet belyses blant annet når vi ser på de to vanligste oversettelsene av begrepet corporate governance. Diskusjonen om oversettelsene eierstyring og virksomhetsstyring inneholder en latent konflikt. Vi har kunnet oppleve at presset fra en del koder om god corporate governance har forfordelt eiere på bekostning av bedriften. Mye av den pågående corporate governance-debatten understreker behovet for uavhengige styremedlemmer og uavhengige styrer. Dette har også medført et fokus på kontroll og verdifordeling framfor verdiskapning.

På den annen side har diskusjonen om kvinner i styrer ført til en oppmerksomhet om kompetanse og prosesser i styrearbeid. Kompetansevurderinger i styresammenheng har så langt vært forholdsvis statiske, og det har ofte vært en standardprofil på ønsket kompetanse. I diskusjonen om kvinner i styrer er det fra alle kanter pekt på at kandidatene skal være kompetente, men kompetanseprofilen er blitt mer åpen, og den skal legge opp til et dynamisk mangfoldsperspektiv. Det er ikke tilstrekkelig med mangfoldig kompetanse. Kompetansen må også brukes, og dette stiller krav til god styreledelse og gode styrestrukturer. Diskusjonen om kvinner i styrer bidrar til at styrene blir sett på som verdiskapende team der prosessene i styrearbeidet blir viktig.

Diskusjonen om verdiskapende styrearbeid er ikke bare et spørsmål om uavhengige styremedlemmer. Det er minst like mye et spørsmål om mangfold og kompetanse, og på det området har debatten om kvinner i styrer bidratt til mer enn innføringen av koder for god eierstyring.

Noter

  • 1: Jeg vil takke Innovasjon Norge og Handelshøyskolen BI for støtte til å gjennomføre denne temautgaven av Magma. Jeg vil spesielt også takke Trine Karlsen for det enorme arbeidet hun har lagt ned med redigering og oppfølging av de ulike artiklene.

Litteratur

  • Elstad, G. og Ladegård, G. 2010. «Er kvinneandelen viktig for kvinners medvirkning og innflytelse i styrer?» Magma,nr. 7, 2010.
  • Grosvold, J. 2010. «Norge som banebryter? Institusjonelt betinget utvikling av kvinneandelen i styret i et globalt perspektiv.» Magma,nr. 7, 2010.
  • Heidenreich, V. 2010. «Rekruttering til ASA-styrer etter innføringen av kvoteringsregelenMagma,nr. 7, 2010.
  • Huse, M. 2010. «Styremedlemmer – fra uavhengighet til mangfold og kompetanse.» Magma,nr. 7, 2010.
  • Huse, M. «Kvinner i styret – lærdommer fra Norge.» Magma, nr. 7, 2010.
  • Johannsson, J, Larsson, B. og Terjesen, S. 2010. «Synspunkter fra styret: Kvinner i styrer i Sverige.» Magma,nr. 7, 2010.
  • Torchia, M, Calabro, A. og Huse, M. 2010. «Hvordan kvinner i styrer bidrar til innovasjon i bedrifter? Å forstå bedriftskulturen i styret.» Magma,nr. 7, 2010.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS