Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Styrets handleplikt ved tap av egenkapital

Hvis et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap har tapt en større andel av sin egenkapital, følger det av aksjelovene § 3--5 at styret har en lovfestet plikt til å handle på en nærmere angitt måte. Særlig i økonomiske nedgangstider kan disse reglene få atskillig betydning.

av Tore Bråthen

Hensikten med regelen om styrets handleplikt er at styret og generalforsamlingen skal kunne sette i verk tiltak mens det fortsatt er mulig å redde selskapet eller redusere tapet. Styrets handleplikt ved tap av egenkapital inntrer derfor tidligere enn plikten til å begjære oppbud etter straffeloven § 283a. Ifølge straffeloven kan styret ha en straffesanksjonert plikt til å begjære selskapet konkurs dersom det bør innse at selskapet ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshavere. Plikten til å begjære oppbud omtales imidlertid ikke nærmere i det følgende.

Bakgrunnen for regelen om styrets handleplikt ved tap av egenkapital ligger i at styret har overordnet ansvar for forvaltning av selskapet. I denne forbindelse skal styret blant annet holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling. Styret skal spesielt påse at selskapet har et kapitalgrunnlag som står i forsvarlig forhold til risikoen ved og omfanget av selskapets virksomhet. Kravet om «forsvarlig egenkapital» er nærmere omtalt i Magma nr. 5/2001, s. 10--14.

En konsekvens av at styret har en handleplikt ved selskapets kapitaltap, er at styret må ha kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot selskapets egenkapitalsituasjon. Styrets plikt til å foreta en løpende vurdering av om egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, må ses i lys av aksjelovenes krav om at daglig leder jevnlig underretter styret om «selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling». Informasjonen skal sette styret i stand til å vurdere om egenkapitalen er lavere enn forsvarlig. Styret har også en selvstendig plikt til å foreta en egen vurdering av om egenkapitalen er forsvarlig. Både styret og det enkelte styremedlem kan i denne forbindelse gjøre bruk av sin rett til å kreve at daglig leder gir en nærmere redegjørelse om bestemte saker.

Den rettslige betydningen av styrets plikt til å foreta en løpende vurdering av om egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, må likevel ikke overvurderes. Dersom siste årsregnskap gir uttrykk for at selskapets egenkapital er tilfredsstillende, og det ikke i løpet av året inntrer forhold som kan antas å ha vesentlig betydning for selskapets egenkapital, understreker forarbeidene at det «selvsagt ikke er nødvendig for styret å foreta hyppige kontroller av egenkapitalen». Et praktisk råd er likevel at styret jevnlig bør vurdere selskapets egenkapitalsituasjon og sørge for at det fremgår av styreprotokollen at dette er gjort.

Overholder ikke styret sin handleplikt, kan styremedlemmene bli erstatnings- og straffansvarlige. Hvis styret derimot har overholdt sin handleplikt, vil dette trolig være et argument mot styreansvar.

Innholdet i styrets handleplikt består for det første i at styret straks skal behandle saken når en nærmere angitt andel av selskapets aksje- eller egenkapital er gått tapt. Når loven krever at styret straks skal behandle saken, tar den sikte på å tvinge styret til å sette søkelyset på selskapets problemer. Dessuten skal det bli dokumentert gjennom styreprotokollen om styret har vurdert selskapets kapitalsituasjon.

For styrets behandling av selskapets egenkapitalsituasjon gjelder vanlige saksbehandlingsregler. Det innebærer blant annet at det som utgangspunkt er styrelederens ansvar å sørge for at spørsmålet om selskapets egenkapital kommer på styrets dagsorden. Men her som ellers har det enkelte styremedlem rett og plikt til å kreve saken tatt opp i styret.

For det andre skal styret innkalle generalforsamlingen. Plikten oppfylles normalt ved at det innkalles til en ekstraordinær generalforsamling. Styret kan også oppfylle sin plikt til ved å ta opp spørsmålet om selskapets egenkapitalsituasjon på en ordinær generalforsamling dersom dette skjer tidsnok (se nærmere nedenfor). Innkalling til ordinær eller ekstraordinær generalforsamling skal skje i henhold til de vanlige reglene for innkalling av generalforsamlingen, se Magma nr. 1/2001, s. 11--14.

Et spørsmål er om selskapets generalforsamling må innkalles hvis styret selv er i stand til å løse problemene, for eksempel ved å foreta omorganiseringer, reforhandle selskapets avtaler om kjøp av råvarer eller salg av bedriftens produkter, fornye eller reforhandle låne- og kredittavtaler mv. På den ene siden taler gode grunner for at aksjonærene bør få kunnskap om selskapets økonomiske vanskeligheter ved at generalforsamlingen sammenkalles. På den andre siden er hensynet til selskapet et argument for at loven ikke kan tas bokstavelig på dette punktet. Det koster penger å innkalle til og avholde en ekstraordinær generalforsamling, noe som ikke nødvendigvis er den beste anvendelsen av selskapets midler i en situasjon hvor selskapets økonomi er svekket. Verken selskapets kreditorer eller aksjonærene vil være tjent med at selskapets midler brukes til en ekstraordinær generalforsamling som bare kommer frem til tiltak som styret på egen hånd kunne iverksatt. En annen grunn er at det kan ha negative konsekvenser for selskapet om det blir kjent at det må avholdes en ekstraordinær generalforsamling for å behandle selskapets økonomiske situasjon. Dette kan forsterke selskapets økonomiske vanskeligheter til skade for blant andre selskapets kreditorer og ansatte.

Dersom styret selv er i stand til å bedre selskapets økonomiske stilling innen rimelig tid, bør det derfor kunne unnlate å innkalle generalforsamlingen. Men styret opptrer her som ellers under trusselen om erstatningsansvar. I denne situasjonen gjelder det nok et strengt krav til styrets aktsomhet.

Innkalles generalforsamlingen, følger det direkte av loven at styret skal gi en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Ifølge lovforarbeidene skal redegjørelsen blant annet gi informasjon om «årsakene til underskuddet og om framtidsutsiktene». Redegjørelsen for «framtidsutsiktene» bør normalt inkludere en omtale av konsekvensene av underskuddet, den seneste økonomiske utviklingen, forventet tap i nærmeste fremtid samt konkrete tiltak og konsekvensene av disse. Videre skal styret overfor generalforsamlingen foreslå tiltak slik at selskapet igjen får en forsvarlig egenkapital. Er generalforsamlingen innkalt som følge av at egenkapitalen er lavere enn halve aksjekapitalen (se nærmere nedenfor), kan styret trolig nøye seg med å konstatere at egenkapitalen likevel er forsvarlig.

For å gi selskapet en forsvarlig egenkapital kan styret for eksempel foreslå tilførsel av ny egenkapital (eventuelt i kombinasjon med en kapitalnedsettelse), fusjon, fisjon eller endringer i virksomheten som forutsetter vedtektsendring. Egenkapitalen kan også bli forsvarlig ved at aksjonærene yter tilskudd som ikke gir aksjonærrettigheter. Ved tilførsel av ny egenkapital gjelder de alminnelige reglene om kapitalforhøyelse mv. Skal det skje en kapitalforhøyelse, eventuelt i kombinasjon med en kapitalnedsettelse, må styret på vanlig måte fremme et begrunnet forslag. Generalforsamlingens vedtak om endring av aksjekapitalen må dessuten på vanlig måte meldes til Foretaksregisteret. Tilskudd som ikke gir aksjonærrettigheter, kan derimot ytes gjennom en avtale som ikke krever melding til Foretaksregisteret.

Dersom det ikke finnes et realistisk forslag til hvordan en forsvarlig egenkapital kan gjenopprettes, krever loven at styret skal foreslå at selskapet oppløses.

Aksjelovene har ikke nærmere regler om hvordan generalforsamlingen skal reagere på styrets forslag til tiltak eller oppløsning av selskapet. Både kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, fusjon og fisjon må vedtas med samme flertall som normalt kreves, dvs. to tredjedels flertall av de stemmer og den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Det samme gjelder dersom generalforsamlingen skal treffe beslutning om å oppløse selskapet.

Hvis generalforsamlingen har vedtatt et tiltak som ikke lar seg gjennomføre, for eksempel en kapitalforhøyelse som ikke fører til nødvendig aksjetegning, bør styret fritt kunne vurdere om saken på nytt skal fremlegges for generalforsamlingen med tanke på oppløsning av selskapet, eller om andre tiltak skal settes inn. Avgjørende må være om styret handler på en aktsom måte og i selskapets interesse. Skjer det ingen bedring av selskapets egenkapitalsituasjon, kan det bli nødvendig å innkalle generalforsamlingen på nytt.

Styrets plikt til å innkalle generalforsamlingen inntrer i to tilfeller. Fristen er ikke den samme i begge tilfeller.

For det første inntrer plikten til å innkalle generalforsamlingen hvis «det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet». Plikten til å innkalle generalforsamlingen er altså knyttet sammen med kravet om «forsvarlig egenkapital». Loven oppstiller ikke noen bestemt frist for hvor raskt innkallingen skal foretas dersom egenkapitalen er blitt uforsvarlig lav, utover at det skal skje «innen rimelig tid». Begrunnelsen for at loven her ikke opererer med noen bestemt frist for å innkalle generalforsamlingen, ligger i at styret skal få tid til å klarlegge og vurdere selskapets stilling, herunder finne ut om selskapets økonomiske vanskeligheter er forbigående. Styret kan dessuten ha behov for tid til å utarbeide en redegjørelse med forslag som det mener at generalforsamlingen bør tiltre.

Er egenkapitalen uforsvarlig lav som følge av forhold av forbigående art eller en enkeltstående hendelse, kan styret beslutte å avvente situasjonen for å se om egenkapitalen i løpet av kort tid igjen kommer på et forsvarlig nivå. Arbeider styret med en refinansiering av selskapet, forutsettes det ofte en høy grad av konfidensialitet, noe som også tilsier at styret kan vente med å innkalle til generalforsamling.

For det andre inntrer styrets plikt til å innkalle generalforsamlingen hvis «det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen». Den praktiske betydningen av denne regelen er nok diskutabel. Formålet med å knytte handleplikten til aksjekapitalen er å fremtvinge en redegjørelse for generalforsamlingen, uavhengig av styrets skjønn. Må det antas at selskapets egenkapital er lavere enn halvparten av aksjekapitalen, kan styret således ikke utsette innkalling av generalforsamlingen under henvisning til at egenkapitalen likevel er forsvarlig.

I aksjeselskaper må generalforsamlingen også i slike tilfeller innkalles «innen rimelig tid». Innkallingsfristen i allmennaksjeselskap er derimot maksimalt seks måneder.

Aksjelovene kan neppe forstås slik at de pålegger en plikt til å avholde ny generalforsamling hvis generalforsamlingen tidligere har tatt stilling til en plan for å bedre egenkapitalen, og denne planen følges. Formålet bak regelen tilsier imidlertid at ny generalforsamling må avholdes hvis selskapets økonomiske situasjon blir så mye forverret at generalforsamlingen på nytt bør ta standpunkt til om tiltak skal settes i verk. Derimot er det liten grunn til å avholde ny generalforsamling hvis situasjonen er uforandret eller forbedret, forutsatt at det ikke er uaktsomt å drive videre. Det har i så fall stor betydning at styret følger situasjonen aktsomt.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS