Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

To nye lovforslag på pensjonsområdet

figur

Den nylig avgåtte regjeringen har lagt igjen to lovforslag på pensjonsområdet som den nye regjeringen må ta stilling til: ny uførepensjon i offentlig sektor og ny tjenestepensjon i privat sektor. I statsbudsjettet fra den nye regjeringen varsles det nå ny tjenestepensjonsordning og nye innskuddssatser fra nyttår.

Den nye regjeringen kan bestemme at Stortinget skal behandle lovforslagene slik de nå foreligger, eller den kan velge å trekke tilbake lovforslagene, for så eventuelt å legge dem frem på nytt, men med endringer. Når det gjelder lovforslaget om ny tjenestepensjon, så varsler den nye regjeringen at den ikke vil trekke tilbake dette forslaget i nytt statsbudsjett.

Lovforslag om ny uførepensjon i offentlig sektor

Lovforslaget er lite endret fra det som har vært på høring. I Magma nr. 6/2013 skrev vi om et forslag til ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger som hadde vært på høring. I dag beregnes uførepensjon i disse ordningene som bruttopensjoner, det vil si at pensjonen tilpasses utbetalt folketrygd slik at samlet pensjon blir på en viss andel av lønn (66 prosent). Forslaget som var på høring, gikk ut på at dagens ordning skal erstattes av en ordning der uføreytelsen beregnes uavhengig av, og som et direkte tillegg til, ytelsen fra folketrygden. Det vil si at uføreordningen blir en såkalt nettopensjonsordning. Den nye uføreordningen er tenkt å tre i kraft samtidig med ny uføretrygd i folketrygden i 2015.

Regjeringen Stoltenberg fulgte i oktober i år opp høringsforslaget med et lovforslag for Stortinget. Lovforslaget er i all hovedsak likt høringsforslaget vi beskrev i Magma nr. 6/2013. Blir forslaget vedtatt, vil uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger utgjøre tre prosent av lønn opp til 6 G (493 000 kr) pluss et tillegg på 0,25 G (20 500 kr). For lønn mellom 6 og 12 G vil uførepensjonen utgjøre 69 prosent av lønnen.

Lovforslag om ny tjenestepensjon i privat sektor

Regjeringen har lagt frem lovforslag om ny tjenestepensjon basert på utredninger fra Banklovkommisjonen. Lovforslaget har blitt en del endret fra det som har vært på høring. Det er en rekke endringer som har gjort lovutkastet enklere, men det er også foretatt realitetsendringer. Hovedtrekkene er imidlertid de samme som foreslått i høringene.

Hovedtrekk i forslaget

Noen hovedpunkter i lovforslaget om ny tjenestepensjon er:

  • Det skal gis innskudd på maksimalt sju prosent av lønn opp til 12 G, med mulighet for tilleggsinnskudd på 18,1 prosent av lønn for lønn mellom 7,1 og 12 G.
  • Kostnader skal dekkes innenfor de maksimale innskuddssatsene.
  • Innskuddene går inn i en pensjonsbeholdning sammen med årlig avkastning/regulering.
  • Pensjonsbeholdningen på tidspunktet for uttak av pensjon vil avgjøre hvor stor den årlige pensjonen blir.
  • Innskudd for kvinner skal være høyere enn innskudd for menn for å sikre like høye pensjoner.
  • Pensjonsbeholdningen skal ikke kunne reduseres før pensjonsuttak med mindre det er valgt individuelt investeringsvalg.
  • Pensjonsbeholdningen kan reguleres med alminnelig lønnsvekst (G-regulering), foretakets lønnsvekst eller med avkastningen på pensjonsbeholdningen.
  • Det er lagt opp til at det i utgangspunktet skal være livsvarige ytelser, men det kan avtales at de skal opphøre ved 80 år.
  • Pensjonsbeholdningen tilfaller fellesskapet, ikke den enkelte, ved død.

Den nye tjenestepensjonsordningen ligner en innskuddspensjonsordning. Forskjellene ligger blant annet i følgende:

  • Ny tjenestepensjon skal i utgangspunktet gi livsvarig utbetaling av pensjon (kan gå ned til 80 år), mens de fleste velger ti års utbetaling av innskuddspensjon.
  • Pensjonsbeholdningen skal ved hovedvalget ikke kunne bli lavere ved dårlig avkastning (få negativ avkastning), mens dette vil være mulig i en innskuddspensjonsordning og dersom det velges individuelt investeringsvalg i ny tjenestepensjonsordning.
  • Familien arver ikke pensjonskapitalen ved dødsfall, som de gjør i en innskuddspensjonsordning.
  • Kostnader i utbetalingsperioden skal belastes foretaket, mens de i en innskuddsordning belastes pensjonisten.

Det er ikke foreslått endringer for ytelsesbaserte ordninger ennå. Dette skal utredes videre. Det er heller ikke foreslått spesielle overgangsregler for ytelsesordninger til ny tjenestepensjonsordning. Det er varslet at overgangsregler vil bli vurdert mens stortingsbehandlingen pågår.

Det er også foreslått å endre knekkpunktet i innskudd i innskuddsordningene fra 6 G (folketrygdens grunnbeløp) til 7,1 G. Den nye regjeringen har varslet at innskuddssatsene vil bli harmonisert samtidig med at ny tjenestepensjon trer i kraft. Hvorvidt harmonisering betyr at satsene vil være like gjenstår å se.

Det sies i lovforslaget at lovendringene kan tre i kraft uten at lovens forskrifter er på plass. Samtidig er det imidlertid lagt opp til at en rekke vesentlig forhold skal fastsettes i forskrift (det er mellom 20 og 30 konkrete forskriftshjemler i loven). Vesentlige forhold som kan reguleres i forskrift er blant annet beregning av pensjon ved individuelt investeringsvalg, størrelsen på det økte innskuddet for kvinner, øvre grense for reguleringsfondet og pensjonsreguleringsfondet, høyere prosentsats for stillinger med rett til uttak før 62 år, og regulering av pensjoner under utbetaling.

Regjeringen legger opp til at lovforslaget skal tre i kraft fra 1.1.2014.

Enkelte endringer fra det som har vært på høring

Finansdepartementet har i forslaget til ny tjenestepensjon foretatt en lovteknisk opprydding av det som var foreslått i utredningene fra Banklovkommisjonen som har vært på høring. Blant annet utgår «grunnmodellen» og «standardmodellen» som begreper. Samtidig har de to «modellene» fått samme maksimale innskuddssatser.

Videre er forhold som hører hjemme i forsikringsvirksomhetsloven, tatt ut av forslaget til ny tjenestepensjon. Dette er oppryddinger som gjør loven langt mer oversiktlig. Samtidig er det foreslått å fjerne muligheten til å ta betalt for levealdersrisiko i utbetalingsperioden. På denne måten er det også enkelt å redegjøre for pensjonen den enkelte kan få, allerede ved 61 år. Dette gir et bedre og mer ryddig produkt enn det opprinnelige forslaget, og sikrer at pensjonen som er under utbetaling ikke kan få en negativ utvikling.

Andre forhold som er endret:

  • Muligheten til å oppregulere pensjonsbeholdningen med individuell lønnsvekst er fjernet.
  • I lovutkastet og i forarbeidene fremgikk det ikke at kostnader skulle dekkes innenfor de maksimale innskuddsgrensene, mens dette nå er presisert.
  • Pensjoner under utbetaling kommer dårligere ut ved at det nå er foreslått at foretaket kun kan sikre regulering opp til G-reguleringen fratrukket 0,75 prosent, ikke G-regulering.
  • Det er ikke lagt opp til kjønnsnøytrale premier som foreslått av Banklovkommisjonen, tvert imot skal det betales inn høyere premie for kvinner enn for menn for å sikre lik pensjon.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS