Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

USA: Verdens største kapitalimportør

Amerikansk økonomi har vært gjennom en imponerende vekstperiode. Den sterke veksten i USA de siste par årene bidro til å trekke verdensøkonomien gjennom vanskelighetene som krisen i Asia ga. Baksiden av medaljen er at USAs underskudd i utenriksøkonomien økte klart. Underskudd i USAs utenriksøkonomi er imidlertid ikke noe nytt. Helt siden begynnelsen av 1980-tallet har amerikanerne hatt store underskudd. Motstykket er at landet har hatt en betydelig kapitalimport fra resten av verden og har økt sin utenlandsgjeld. Kan dette fortsette?

av Geir Lunde

TVILLINGUNDERSKUDDENE

Før dette spørsmålet diskuteres, vil jeg gå noe mer inn på hvordan de store underskuddene har oppstått. På 1980-tallet oppsto begrepet om USAs tvillingunderskudd: underskudd på statsbudsjettet og underskudd i nasjonens samlede finansielle sparing (utenriksøkonomien). Disse underskuddene ble i første rekke skapt gjennom en budsjettpolitikk som daværende president Ronald Reagan fikk det amerikanske senatet med på. Politikken var en kombinasjon av satsing på militær opprustning, som presset statens utgifter opp, og en tilbudssidepolitikk med vekt på skattelettelser. Sammen med en viss nedgang i husholdningenes finansielle sparing førte det økende budsjettunderskuddet til at nasjonens samlede finansielle sparing falt markert på 1980-tallet.

IKKE LENGER TVILLINGER

Den gunstige økonomiske utviklingen på 1990-tallet kombinert med en stram finanspolitikk har ført til at offentlig sektors underskudd er snudd til et overskudd. I privat sektor har det motsatte skjedd: den finansielle sparingen har fortsatt å skli nedover på den negative skalaen. I 2. kvartal i år utgjorde privat sektors negative finansielle sparing vel 5 % av BNP. Til sammenligning utgjorde privat sektors negative finansielle sparing i Norge x % av BNP i kriseåret 1987.

figur

Figur 1

ATTRAKTIVT Å PLASSERE I USA

Det er to hovedårsaker til den fallende finansielle sparingen i privat sektor: markert nedgang i husholdningenes sparerate og de høye og økende investeringene i næringslivet, som ikke fullt ut kan finansieres gjennom innenlandsk finansiell sparing, men krever kapitalinngang fra utlandet. En viktig årsak til at utenlandske investorer har ønsket å plassere midler i USA, er at avkastningen på plasseringene har vært høyere enn andre steder. Sterk oppgang i aksjekursene og meget god inntjening i næringslivet har gjort det attraktivt å plassere i USA.

FORTSATT KAPITALINNGANG?

Foreløpig er det ingen tegn til at den sterke kapitalinngangen til USA stanser opp. Inntjeningen i næringslivet er fortsatt veldig høy, og tilliten til amerikansk økonomi er stor. På kort sikt er det derfor lite som tyder på at dette skal snu.

På noe lenger sikt kan USA neppe fortsette å importere kapital i samme skala. Dersom den økonomiske veksten tiltar i andre regioner og/eller kapitalmarkedene får en mer negativ holdning til utviklingen i USA, vil kapitalstrømmene fort kunne snu. Det vil i første omgang bety at dollarkursen presses ned, og at kapitalen blir dyrere for amerikanerne. En rask endring i kapitalstrømmene kan også bety at aksjekursene faller, og at rentenivået i USA presses opp. Alt dette kan bidra til at veksten i USA faller markert og dessuten gir store negative utslag for utviklingen i resten av verdensøkonomien.

For å unngå dette er det etter mitt syn viktig at de pengepolitiske myndighetene i USA bidrar til å dempe veksten og behovet for å importere utenlandsk kapital gjennom å sette opp sine renter. Det vil sikre en mykere landing enn hvis kapitalmarkedene får styre utviklingen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS