Magma topp logo Til forsiden Econa

Elisabet Sulen er statsautorisert revisor. Hun er fagpartner i Noraudit og medlem av utvalget som har evaluert regnskapsloven.

Vesentlige endringer i regnskapsloven

- konsekvenser for små foretak

Et lovutvalg (heretter «regnskapslovutvalget» eller «utvalget») har evaluert regnskapsloven og fremla 15. august 2003 sin utredning: NOU 2003:23 - Evaluering av regnskapsloven. Regnskapslovutvalget foreslår blant annet tilpasning av regnskapsloven til de internasjonale regnskapsstandardene (IAS/IFRS) og ytterligere forenklinger for små foretak. Så langt det er mulig innenfor EØS-reglene, har utvalget forsøkt å forenkle regnskapsavleggelsen for små foretak. En rekke krav til noteopplysninger foreslås opphevet, regnskapsføringen av enkelte transaksjoner, for eksempel fisjoner, blir forenklet, og det foreslås forenklede overgangsregler for små foretak som vokser og må gå over til reglene for større foretak.

I denne artikkelen gis det en oversikt over de endringene som berører små foretak. Endringer i bestemmelser som berører alle regnskapspliktige, herunder også små foretak, som bestemmelsene om regnskapsplikt, andre alminnelige bestemmelser, regnskapsoppstillinger, noter, årsberetning og offentlighet, er også omtalt.

ALMINNELIGE BESTEMMELSER

1.1 Regnskapsplikt

Regnskapslovutvalget har ikke vurdert reglene om bokføring, men slutter seg til bokføringslovutvalgets forslag om at bokføringsreglene tas ut av regnskapsloven og reguleres gjennom egen lov og forskrift.

Regnskapslovutvalget foreslår at regnskapsloven tilføyes en bestemmelse med direkte henvisninger til regnskapsplikt i særlovene for å bedre oversikten i regnskapsloven over hvem som har regnskapsplikt.

I gjeldende lov er beløpsgrenser i form av salgsinntekt og verdi av eiendeler fastsatt uten regel om justering for å ta høyde for endringer i pengeverdi. Utvalget foreslår å endre dette, slik at det for fremtiden skal gjennomføres en jevnlig pengeverdijustering av beløpsmessige grenser. Denne justeringen foreslås samordnet med tilsvarende justering av terskelverdiene for små foretak.

Utvalget foreslår videre at det innføres regler for inntreden og opphør av regnskapsplikt for regnskapspliktige med terskelverdier for regnskapsplikt, det vil si enkeltmannsforetak, enkelte ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, samvirkeforetak og foreninger. Reglene foreslås tilsvarende utformet som ved overgangen fra små til øvrige foretak. Første år legges forholdene på balansedagen til grunn for hvorvidt regnskapsplikten inntrer. For øvrig foreslås en forsinket inntreden og opphør av regnskapsplikt. Det er først når foretaket er over terskelverdiene for regnskapsplikt to år på rad at regnskapsplikten inntrer, med virkning fra og med det andre året. Tilsvarende er det først når foretaket er under terskelverdiene for regnskapsplikt to år på rad at regnskapsplikten opphører, med virkning fra og med det andre året.

Flertallet foreslår videre at antall ansatte erstattes med antall årsverk som kriterium for terskelverdier, både når det gjelder grenser for regnskapsplikt og for små foretak. Indre selskaper skal ikke opptre som sådanne utad, og det er videre forutsatt at alle transaksjoner skal regnskapsføres brutto i hovedmannens regnskap. Utvalgets flertall foreslår derfor at årsregnskapsplikten for indre selskaper fjernes. Utvalget foreslår videre at årsregnskapsplikten for utenlandske foretak som periodevis utøver eller deltar i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, oppheves, men at skattemyndighetene bør ha anledning til å pålegge revisjonsplikt eller attestasjon av revisor på ligningsskjemaer.

1.2 Regnskapsår, språk og valuta

Utvalget foreslår en begrenset utvidelse av adgang til å benytte et annet regnskapsår enn kalenderåret, slik at avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette øker årsregnskapets informasjonsverdi på grunn av sesongmessig virksomhet. Utvalgets flertall foreslår videre en forskriftsadgang for unntak fra krav om norsk språk i årsberetningen. Når det gjelder regnskapsvaluta, foreslår flertallet at det gis adgang til å velge funksjonell valuta som regnskapsvaluta også for selskapsregnskapet. I tillegg oppfordrer utvalget til en ny gjennomgang av bokføringsreglene for omregning til norske kroner ut over det som er foreslått av bokføringslovutvalget, for en fornyet vurdering av om disse kan tilpasses IAS/ IFRS-reglene fullt ut.

2 DIFFERENSIERING AV REGNSKAPSLOVENS REGLER

Utvalget har vurdert differensiering for regnskapspliktige som ikke omfattes av EØS-forordningen. De børsnoterte foretakene må etter forordningen avgi sine konsernregnskap fullt ut i samsvar med IAS/IFRS, men hva skal gjelde for dem som ikke omfattes av forordningen?

Gjeldende regnskapslov skiller mellom små, store og øvrige foretak. Regnskapslovens bestemmelse om store foretak kommer til å falle bort etter utvalgets forslag. Allmennaksjeselskaper (ASA) er etter gjeldende regler store foretak. Når den kategorien bortfaller, foreslås det at ASA uansett - og uavhengig av selskapenes størrelse - ikke skal kunne følge reglene for små foretak.

2.1 Små foretak - terskelverdier

Utvalgets flertall foreslår å regulere opp de beløpsmessige grensene for små foretak til 60 millioner kroner i salgsinntekt (fra gjeldende 40 millioner) og 30 millioner i balansesum (fra gjeldende 20 millioner). Det foreslås videre at det foretas en pengeverdijustering av beløpsmessige grenser hvert femte år. Utvalgets flertall foreslår at antall ansatte erstattes med antall årsverk i § 1-6. Dette er en presisering av gjeldende rett. Denne fortolkningen av gjeldende rett følger av Finansdepartementets uttalelse i brev av 24. juli 2001 til Brønnøysundregistrene. Det foreslås enkelte endringer av reglene når det gjelder inntreden og opphør av retten til å benytte forenklingsreglene. Første regnskapsår legges forholdene på balansedagen til grunn for hvorvidt regnskapsplikten og reglene for små foretak kan benyttes eller ikke. For øvrig foreslås en forsinket inntreden og uttreden av gruppen små foretak. Det er først når foretaket er over terskelverdiene for små foretak to år på rad at reglene for øvrige foretak må benyttes, med virkning fra og med det andre året. Tilsvarende er det først når foretaket er under terskelverdiene for små foretak to år på rad at foretaket kan benytte reglene for små foretak.

§ 1-6. Små foretak

Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

Regnskapspliktige som ikke er omfattet av første ledd, men som var omfattet av første ledd på foregående balansedag, regnes likevel som små foretak.

Regnskapspliktige som er omfattet av første ledd, men som ikke var omfattet av første eller annet ledd på foregående balansedag, regnes likevel ikke som små foretak.

Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårenei første til tredje ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.

Allmennaksjeselskap regnes ikke som små foretak.

Departementet kan i forskrift fastsette regler om regnskapsføringen ved overgang fra gruppen små foretak.

§ 1-6. Små foretak

Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  • salgsinntekt: 60 millioner kroner,
  • balansesum: 30 millioner kroner,
  • gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Regnskapspliktige som ikke er omfattet av første ledd, men som var omfattet av første ledd på foregående balansedag, regnes likevel som små foretak.

Regnskapspliktige som er omfattet av første ledd, men som ikke var omfattet av første eller annet ledd på foregående balansedag, regnes likevel ikke som små foretak.

Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårenei første til tredje ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.

Allmennaksjeselskap regnes ikke som små foretak.

Departementet kan i forskrift fastsette regler om regnskapsføringen ved overgang fra gruppen små foretak.

2.2 Konsernregnskapsplikt

Unntaket fra konsernregnskapsplikt for små foretak videreføres. Flertallets forslag om oppjustering av grenseverdiene for små foretak kommer dermed til å få konsekvenser også når det gjelder antall morselskaper som er pålagt å utarbeide konsernregnskap.

3 SMÅ FORETAK

3.1 Oversikt

Formålet med forenklinger for små foretak er å redusere disse foretakenes ressursbruk til utarbeidelse av årsregnskap. Det er således en målsetting at forenklinger tillates innenfor det som er forsvarlig ut fra brukernes informasjonsbehov. Utvalget går inn for en videreføring av regnskapslovens system med forenklinger og unntak for små foretak.

Utvalgets forslag til nye unntak og forenklinger er dels reelt sett nye forenklinger og dels forenklinger som primært skyldes endringer eller innstramminger i hovedreglene. Her er noen av forslagene:

  • Det foreslås at små foretak alltid skal kunne velge kontinuitet ved fisjon. Dette er en reell ny forenkling og representerer en endring som har vært etterlyst i mange høringskommentarer og innspill. Etter gjeldende regler kan fusjon av små foretak alltid gjennomføres til regnskapsmessig kontinuitet, og det er vanskelig å finne en god begrunnelse for at ikke tilsvarende unntak skal kunne gjelde også for fisjon.
  • Det foreslås en presisering i § 4-1 om at små foretak kan unnlate å ta hensyn til sikring. Bakgrunnen er at det forventes at regnskapspraksis knyttet til sikringsføring må strammes inn i Norge, i tråd med det som gjelder etter IAS/IFRS, noe som ytterligere kan komme til å komplisere de vurderingene som gjennomføres, og videre medføre at det i enda færre tilfeller blir mulig for små foretak å benytte sikringsføring.
  • Et av forslagene tilsier at små foretak, uavhengig av endringer i reglene for øvrige foretak, fortsatt skal kunne velge å foreta ordinære avskrivninger av goodwill, unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning og velge mellom kostnadsføring eller balanseføring av utgifter til utvikling. For alle disse tre områdene forventes det endringer og innstramminger i hovedreglene, primært gjennom standardsetting.
  • Utvalget legger opp til en videreføring av at små foretak kan vurdere finansielle instrumenter og varebaserte kontrakter med finansielt oppgjør i henhold til generelle vurderingsregler. Hovedreglene tilsier her at finansielle instrumenter med videre skal måles til virkelig verdi, forutsatt at virkelig verdi kan måles på en pålitelig måte.

Når det gjelder notekravene og årsberetningen til små foretak, foreslås det også enkelte ytterligere forenklinger. Det foreslås i utgangspunktet å oppheve de krav som ikke følger av direktivene, men i noen få tilfeller er det av ulike hensyn likevel valgt å beholde slike krav.

Utvalgsflertallet et er kommet til at små foretak bør kunne anvende reglene for øvrige foretak og børsnoterte foretak delvis eller fullt ut. Slike valg må gjøres innen rammen av regnskapsloven og være systematiske, det vil si at små foretak som velger å anvende reglene i en IAS/IFRS-standard, ikke får anledning til å velge ut deler av eller enkeltløsninger innenfor en standard.

3.2 Grunnleggende regnskapsprinsipper og unntak for små foretak

Transaksjonsprinsippet

Regnskapslovutvalget har ikke foreslått noe nytt generelt unntak fra transaksjonsprinsippet. Derimot foreslås unntak når det gjelder fisjon av små foretak, som skal kunne gjennomføres til regnskapsmessig kontinuitet.

Sammenstillingsprinsippet

Små foretak kan etter gjeldende regnskapslov gjøre unntak fra opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet når dette er i samsvar med god regnskapsskikk for små foretak.

Regnskapslovutvalget foreslår som ny hovedregel at unntak fra sammenstillingsprinsippetskal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Bakgrunnen er at det kan oppstå konflikter mellom sammenstillingsprinsippet og balansedefinisjonene i IAS-rammeverket. Tilpasningene til IAS på dette punktet kan medføre endringer til mer byrdefulle regler. Små foretak bør derfor fortsatt ha adgang til å følge sammenstillingsprinsippet, selv om dette er i konflikt med IAS/IFRS. Utvalget legger til grunn at unntaksregelen i § 4-1 annet ledd åpner for fortsatt adgang for små foretak til å følge sammenstillingsprinsippet også i de tilfellene der øvrige foretak skal fravike dette prinsippet. Det foreslås derfor ikke endringer eller tilføyelser til regnskapsloven § 4-1 annet ledd om at små foretak kan gjøre unntak fra opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet når dette er i samsvar med god regnskapsskikk for små foretak.

Estimatendring

Enda en endring av hovedreglene er forslaget om at unntaket i regnskapsloven § 4-2 annet ledd fra kravet om at virkningen av estimatendring skal resultatføres i endringsåret, endres fra en adgang når det er i samsvar med god regnskapsskikk, til en plikt når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Bakgrunnen for forslaget er bestemmelser i IAS/IFRS om at virkning av estimatendring skal resultatføres i inneværende og fremtidige perioder. Formuleringen «kan utsettes i samsvar med god regnskapssikk» betyr at god regnskapsskikk ikke kan pålegge noen å avvike fra hovedregelen. Det er lagt til grunn at «god regnskapsskikk» også kan forstås som god regnskapsskikk for små foretak. I NRS 8 for små foretak kan dermed en valgadgang videreføres for små foretak, uavhengig av reglene for øvrige foretak.

Sikring

Gjeldende regnskapslov fastsetter i § 4-1 første ledd nummer 5, som et av de grunnleggende regnskapsprinsippene, at ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode. Det er ikke gjort unntak for små foretak. Kravene til når en sikring kan regnskapsføres, medfører sannsynligvis at kravene i få tilfeller blir aktuelle for små foretak. Selve vurderingen av om kravene til sikring er til stede, er i seg selv kompliserende. Ut fra et forenklingshensyn lovfestes derfor et unntak for små foretak fra det grunnleggende prinsippet, slik at små foretak kan unnlate å ta hensyn til sikring.

3.3 Vurderingsregler for små foretak

Utvalget har foretatt en gjennomgang av fjerde direktiv for å se om ytterligere forenklinger er mulige når det gjelder vurderingsreglene. Det foreslås et unntak for fisjon. Så vidt utvalget har kunnet bringe på det rene, er mulighetene til forenklinger for øvrig uttømmende benyttet, og ytterligere forenklinger foreslås derfor ikke.

Fisjon

Fisjon er ikke er regulert i fjerde direktiv. Regnskapslovutvalget har mottatt flere innspill med ønske om at små foretak kan regnskapsføre alle fisjoner til kontinuitet. Hensynet til forenklinger for små foretak taler for at små foretak alltid skal kunne velge kontinuitet ved fisjon. Det lovfestes derfor et unntak fra transaksjonsprinsippet for fisjon av små foretak. Endringen gjennomføres i § 5-16 om at eiendeler og gjeld i fisjonerte foretak kan videreføres til balanseførte verdier.

Konserninterne overføringer

Regnskapslovutvalget har etter mottatt innspill også vurdert om små foretak bør ha adgang til å føre alle konserninterne overføringer til kontinuitet. Aksjelovene § 3-9 fastsetter at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige prinsipper. Unntak gjelder eiendeler overført som tingsinnskudd, hvor balanseført verdi kan videreføres såfremt dette følger av regnskapsloven (aksjelovene §§ 2-7 og 10-12). Aksjelovenes krav om bruk av virkelig verdi er en selskapsrettslig regel knyttet til overføring av verdier mellom selskaper innen samme konsern. Aksjelovgivningen er derfor ikke til hinder for at foretaket regnskapsfører transaksjonen til kontinuitet, men transaksjonen må av selskapsrettslige hensyn gjennomføres til virkelig verdi, uavhengig av hvordan den regnskapsføres (unntak for tingsinnskudd). Dette begrenser de reelle mulighetene for forenkling ved å tillate kontinuitet. Utvalget har derfor ikke foreslått noen endring av bestemmelsen.

Goodwillavskrivning/-nedskrivning

I et forslag til endringer i IAS/IFRS foreslås det at avskrivningsplikten på goodwill skal erstattes av en årlig nedskrivningstest. Regnskapslovutvalget foreslår at goodwill i samsvar med regnskapsloven § 5-7 fortsatt skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i regnskapsloven § 5-3, men at avskrivninger kan unnlates. Goodwill skal da nedskrives. Små foretak bør kunne velge å foreta ordinære avskrivninger av goodwill uavhengig av endringer i reglene for øvrige foretak. Regelen for øvrige foretak - «kan unnlate» - gjør det ikke nødvendig å utforme en særskilt bestemmelse for små foretak.

Aksjebasert avlønning

Det er foreslått endringer i IAS/IFRS som blant annet medfører at aksjebasert betaling skal måles til virkelig verdi og kostnadsføres samtidig som arbeidet opsjoner eller aksje er vederlag for, blir utført. Uavhengig av endringer i reglene for øvrige foretak, skal små foretak kunne unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning. En presisering av dette foreslås tatt inn i ny § 5-13,Aksjebasert avlønning for små foretak: Små foretak kan uten hinder av § 4-1 første ledd nummer 1 [transaksjonsprinsippet] unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning.

Forskning og utvikling

Nye hovedregler tilsier at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres, og at adgangen til å kostnadsføre utgifter til egen produktutvikling bortfaller. Utvalget finner at en eventuell fortsatt adgang til å balanseføre forskning ikke innebærer en forenkling for små foretak, og foreslår derfor at det ikke gis unntak for små foretak fra den nye bestemmelsen om at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Men i motsetning til øvrige foretak skal små foretak beholde adgangen til å kostnadsføre utgifter til egen produktutvikling. Ny bestemmelse om egne utgifter til forskning og utvikling foreslås utformet på følgende måte i § 5-6: «Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Små foretak kan kostnadsføre utgifter til egen produktutvikling.»

Finansielle instrumenter og virkelig verdi

Små foretak har etter regnskapsloven § 5-8 annet ledd ikke krav om å vurdere finansielle omløpsmidler til virkelig verdi. Som ny hovedregel foreslås at finansielle instrumenter skal vurderes til virkelig verdi, og likeså varebaserte kontrakter med finansielt oppgjør. Små foretak skal fortsatt kunne vurdere finansielle instrumenter og varebaserte kontrakter med finansielt oppgjør etter de generelle vurderingsreglene for omløpsmidler.

Klassifisering av første års avdrag på langsiktig gjeld

Det foreslås en endring i § 5-1, slik at gjeld skal klassifiseres som kortsiktig dersom gjelden forfaller til betaling innen tolv måneder etter balansedagen. Dette innebærer at første års avdrag på langsiktig gjeld må omklassifiseres til kortsiktig gjeld. Etter gjeldende regler er dette en valgmulighet, som videreføres for små foretak.

3.4 Overgang fra forenklinger for små foretak til regnskapslovens hovedregler

I gjeldende regnskapslov er det ikke fastsatt overgangsregler for et foretak som ikke lenger oppfyller vilkårene i regnskapsloven § 1-6. Regnskapslovutvalget mener at overgangen fra små til øvrige foretak er byrdefull og medfører ekstra kostnader for regnskapsprodusentene. Reduksjonen av nytteverdien ved å innføre mindre byrdefulle overgangsregler antas å være minimal. Utvalget foreslår derfor følgende forenklinger:

  • Foretaket må i utgangspunktet omarbeide sammenligningstall for balansen i selskapsregnskapet. Dette innebærer at selskapet må omarbeide inngående balanse for det regnskapsår da foretaket går over til regnskapslovens hovedregler (overgangsåret). Sammenligningstallene for resultatregnskapet kreves ikke omarbeidet i overgangsåret.
  • Det gjøres unntak for inngåtte leieavtaler og utgifter til egen produktutvikling som ikke tidligere har vært balanseført, slik at det ikke kreves balanseføring av disse. Anvendelse av forenklingen forutsetter ensartet og konsistent bruk.
  • Nye talloppstillinger, kontantstrømoppstilling og konsernregnskap unntas fra krav om utarbeiding av sammenligningstall.
  • Nye notekrav unntas fra krav om utarbeiding av sammenligningstall. Unntaket gjelder imidlertid ikke noteopplysninger til balansen, hvor opplysningene har vært gitt også tidligere under de forenklede reglene for små foretak.

Forenklingene gjelder for det regnskapsår da den regnskapspliktige går over til hovedreglene. Bestemmelsene foreslås gitt i forskrift til regnskapslovens § 1-6 om små foretak.

4 REGNSKAPSOPPSTILLINGER

Utvalget har vurdert å erstatte oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse med de kravene som finnes i IAS 1, men har kommet til at det er mulig å utarbeide resultatregnskap og balanse i samsvar med IAS 1 innenfor lovens rammer, og foretar kun noen mindre endringer.

Utvalget har også kommet til at hensynet til sammenlignbarhet ikke lenger er en tilstrekkelig begrunnelse for å forby en oppstilling av resultatregnskapet etter funksjon som alternativ til artsinndeling. Det foreslås derfor at det åpnes for valg av mellom arts- og funksjonsinndeling. Ved funksjonsinndeling av resultatregnskapet må det gis tilleggsopplysninger i note om kostnadene etter art.

Det foreslås å kreve at opptjent egenkapital skal spesifiseres i noter i stedet for i balansen. I konsernregnskapet foreslår utvalget i tråd med IAS/IFRS at årsresultatet skal vises både før og etter minoritetsinteresser.

Avsatt utbytte tilfredsstiller ikke balansedefinisjonen av gjeld, dette skjer først når utbyttet er vedtatt. Den regnskapsmessige konsekvensen av blir at foreslått utbytte på balansedagen ikke skal vises som gjeld, men som en del av egenkapitalen. For mottakeren innebærer dette antakelig at utbytte - og konsernbidrag - fra datter-/konsernselskaper ikke kan regnskapsføres. Endringen kan få store og utilsiktede praktiske konsekvenser, med mulig innelåsning av kapital i konsernstrukturer. Utvalget foreslår derfor at avsatt utbytte og konsernbidrag likevel kan føres som henholdsvis gjeld og fordring, men kun i selskapsregnskapene, og forutsatt at giver og mottaker behandler dette symmetrisk.

5 NOTER

Regnskapslovutvalget går inn for å gjøre så omfattende forenklinger i notekravene for små foretak som mulig. Alle endringer og unntak som tillates i forhold til EØS-forpliktelsene, bør derfor etter utvalgets oppfatning foretas, med mindre det er av stor betydning for regnskapsbrukerne at kravet til noteopplysninger består. Følgende notekrav for små foretak i regnskapsloven følger ikke av krav i direktivet, endringer omtales i tilknytning til hver bestemmelse:

  • § 7-36 sjette ledd: Morselskaper som ikke utarbeider konsernregnskap, skal opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinst på disse.

Etter § 7-15 nytt femte ledd skal øvrige foretak i konsernregnskapet opplyse om navnet på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjennom datterselskaper eier så mange aksjer eller andeler at de representerer flertallet av stemmene i foretaket, men som ikke er datterselskap fordi det ikke foreligger bestemmende innflytelse. Et tilsvarende nytt femte ledd i § 7-36 kommer til å gjelde for små foretak som frivillig velger å utarbeide konsernregnskap.

Opplysningskravet i gjeldende § 7-36 sjette ledd om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinst på disse dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, må etter utvalgets syn anses å være av så stor betydning for regnskapsbrukernes informasjonsbehov at kravene bør beholdes.

  • § 7-36 åttende ledd: Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

Opplysningskravet i § 7-36 åttende ledd om samlede heftelser til fordel for foretak i samme konsern må etter utvalgets syn anses å være av så stor betydning for regnskapsbrukernes informasjonsbehov at kravene bør beholdes.

§ 7-40 annet og tredje ledd inneholder også bestemmelser om krav til opplysninger om sikkerhetsstillelser og garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det anses i seg selv som en forenkling at bestemmelser som knytter seg til det samme forhold, slås sammen i én bestemmelse, og det foreslås derfor at opplysningskravene i § 7-36 åttende ledd oppheves, og at kravet slås sammen med kravene i § 7-40. Kravet om å spesifisere sikkerhet som er stilt overfor foretak i samme konsern, videreføres ikke.

  • § 7-39 første og annet ledd: Dersom finansieringsutgifter er balanseført, har fjerde direktiv krav til at beløpet spesifiseres i note. For øvrig krever ikke direktivet at små foretak skal gi noteopplysninger om anskaffelseskost, tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret, avskrivninger, nedskrivninger og reversering av nedskrivninger samlet og i regnskapsåret og endringer i avskrivningsplan for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.

Opplysningskravet knyttet til balanseførte finansieringsutgifter, begrenses til inneværende regnskapsårs balanseførte utgifter, som for øvrige foretak.

Opplysning om anskaffelseskost, tilgang, avgang, avskrivning med videre kan for små foretak etter gjeldende regler gjøres samlet for alle varige driftsmidler. Det er for eksempel ikke nødvendig å skille mellom tilgang på tomt og løsøre. Informasjonsverdien i notekravet er derfor diskutabelt, og betenkelighetene ved å unnta små foretak fra disse kravene mindre. I forhold til immaterielle verdier kan dette imidlertid stille seg noe annerledes. Opplysninger om slike verdier kan ha større verdi for regnskapsbrukerne enn opplysninger om materielle driftsmidler. Slike opplysninger kommer også til å omfattes av § 7-1. Det foreslås imidlertid at dette også eksplisitt fortsatt fremgår som notekrav. For øvrig, det vil si for materielle anleggsmidler, unntas små foretak fra notekravet så langt det lar seg gjøre i forhold til fjerde direktiv.

  • § 7-39 tredje, fjerde og femte ledd: Direktivet krever at avskrivningsplan for goodwill og balanseført forskning og utvikling opplyses og begrunnes. Opplysningskravene i § 7-39 tredje, fjerde og femte ledd om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan for immaterielle eiendeler, opplysninger knyttet til forskning og utvikling, og goodwill er mer omfattende.

§ 7-39 tredje, fjerde og femte ledd erstattes av et krav om å opplyse og begrunne avskrivningsplan for goodwill og balanseført forskning og utvikling dersom avskrivningsplanen er lengre enn fem år.

  • § 7-40 fjerde ledd: Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2D I nummer 3. Bestemmelsen videreføres likevel. Én av grunnene til det er at dersom det i sjeldne tilfeller skulle være slike poster i små foretaks regnskap, ville det ikke være tvil om at opplysninger måtte gis.
  • § 7-41: Det skal opplyses om størrelsen på og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader. Bestemmelsen videreføres likevel, med samme begrunnelse som at § 7-40 fjerde ledd videreføres.
  • § 7-42 første ledd annet punktum: Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten. Bestemmelsen oppheves.
  • § 7-42 annet ledd: Aksjeselskaper skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene, kan utelates. Det foreslås at kravene § 7-42 annet ledd oppheves. Det er lagt vekt på at slike opplysninger fremgår av aksjeeierboken, som er offentlig tilgjengelig, og hvor enhver har tilgang til opplysninger.
  • § 7-42 tredje ledd: Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det foreslås at kravene § 7-42 tredje ledd oppheves. Også her er det lagt vekt på at slike opplysninger fremgår av aksjeeierboken, som er offentlig tilgjengelig, og hvor enhver har tilgang til opplysninger.
  • § 7-43: Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret. Ut fra informasjonsverdien for blant annet ansatte legger utvalget til grunn at kravet i § 7-43 om å opplyse om antall ansatte bør videreføres, men med tilsvarende endring som for øvrige foretak i § 7-30. Foretaket skal etter dette opplyse om gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret angitt i årsverk. Antall årsverk har informasjonsverdi i tilknytning til at det også inngår i terskelverdiene, for regnskapsplikt og for små foretak.
  • § 7-44: Bestemmelsen har opplysningskrav for ytelser til ledende personer. Det legges til grunn at informasjonens nytteverdi som beslutningsgrunnlag for regnskapsbrukerne er generelt mindre for små foretak enn for øvrige foretak. Det er sjelden skille mellom eier og ledelse i små foretak. Ut fra forenklingshensyn er det derfor foreslått at kravet om å opplyse om lederlønninger i § 7-44 opphører.
Andre endringer i notekrav

I utgangspunktet foreslås ikke utvidede notekrav for små foretak, siden målsettingen er forenklinger for små foretak. Dersom små foretak velger å benytte seg av mer kompliserte regler for regnskapsføring enn det som følger av forenklingsreglene for små foretak, er det imidlertid utvalgets syn at små foretak som hovedregel også må gi tilsvarende opplysninger som øvrige foretak på disse områdene. Disse notekravene må inntas i notebestemmelsene for små foretak. Det foreslås også enkelte endringer som er en språklig klargjøring og presisering. Endringene gjelder følgende bestemmelser:

  • § 7-35 om regnskapsprinsipper. Fordi det kan gjøres unntak fra sikringsvurdering, tilføyes ordeteventuell i setningen om at det skal gis opplysninger om og begrunnelse foreventuell sikringsvurdering.
  • Nye § 7-37, § 7-37a, § 7-37b og § 7-37c om virkelig verdi av finansielle instrumenter, derivater, investeringseiendommer og biologiske eiendeler. Disse noteopplysningene blir kun aktuelle dersom små foretak bruker hovedregelen og ikke de mulige forenklede vurderingsreglene for små foretak.
  • § 7-38 med økte krav til spesifisering av poster i resultatregnskapet dersom små foretak velger funksjonsinndelt i stedet for artsinndelt resultatregnskap.
  • § 7-40 første ledd, spesifikasjon av fordringer som forfaller senere enn ett år etter balansedagen. Dersom opplysningene gis i balansen, må det ikke i tillegg opplyses om i note.
  • § 7-42 om egne aksjer. Foretakene skal kunne velge om pålydende på egne aksjer skal vises på egen linje under selskapskapital (som etter gjeldende regler) eller alternativt spesifiseres i note eller i egen oppstilling av endringer i egenkapitalen.

6 ÅRSBERETNING

Etter direktivene er det mulig å helt unnta små foretak fra krav om årsberetning. Regnskapslovutvalget har vurdert dette, men har kommet til at det i forhold til årsberetningen neppe er særlige hensyn som taler for å innføre et unntak for små foretak. Også i små foretak anses det å være av betydning for brukerne av årsregnskapet at det avgis en separat årsberetning hvor styret gir informasjon på overordnet nivå. Detaljeringsgraden skal kunne tilpasses selskapets størrelse. Nytteverdien av å utarbeide en årsberetning antas som regel å overstige kostnadene ved utarbeidelsen, også for små foretak.

Utvalget foreslår å klargjøre årsberetningens formål i samsvar med de endringer som følger av moderniseringsdirektivet. Videre foreslås en klargjøring i lovbestemmelsens struktur. For å tydeliggjøre hvilket formål som er det sentrale med årsberetningen, foreslår utvalget en formålsbestemmelse innledningsvis i § 3-3. Bestemmelsens etterfølgende ledd foreslås inndelt i virksomhetens art og sted, finansiell informasjon og - som siste del - informasjon om andre forhold. Utvalget foreslår at opplysninger om andre forhold («ikke-finansielle opplysninger») begrenses til de tilfeller hvor slik informasjon er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, finansielle stilling og risikoer. Eventuelle plikter til å gi opplysninger om andre forhold bør etter utvalgets syn legges utenfor årsberetningen og årsregnskapet. Det foreslås videre ut fra dette at en ikke viderefører en plikt til å gi opplysninger i årsberetningen om likestilling mellom kjønnene, og at et forslag om å gi opplysninger i årsberetningen om etnisk diskriminering ikke følges opp. Krav til opplysninger om arbeidsmiljø og ytre miljø gjelder kun i den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, finansielle stilling og risikoer. De hensyn som tidligere kunne begrunne særlige norske bestemmelser om rapportering av arbeidsmiljø og forhold knyttet til det ytre miljø, gjør seg etter utvalgets oppfatning ikke lenger gjeldende når det nå foreligger EU-regler på området gjennom moderniseringsdirektivet med videre. For små foretak foreslår utvalget at det eksplisitt skal angis hvilke av bestemmelsene som skal gjelde.

Det foreslås som nevnt en formålsbestemmelse innledningsvis i § 3-3, for å klargjøre hvilket formål som er det sentrale med årsberetningen. Det kan ikke utelukkes at foretakene vil måtte gi opplysninger i tillegg til dem som følger av de opplistede kravene i de etterfølgende ledd. For små foretak kommer imidlertid ikke denne forståelsen til å gjelde, dette fordi bestemmelsen inneholder en uttømmende opplistning av hvilke krav som gjelder for små foretak.

Det foreslås valgfritt om informasjon om disponering av overskudd eller dekning av tap gis i årsberetningen eller i årsregnskapet. Små foretak er etter gjeldende rett unntatt fra kravet i § 3-3 åttende ledd om slik informasjon, men NRS 8 for små foretak krever at små foretak som unnlater å redegjøre for resultatdisponering i årsberetningen, skal gi de tilsvarende opplysningene i tilknytning til resultatregnskapet. Endringen innebærer dermed ingen realitetsendring for små foretak.

Små foretak har etter gjeldende bestemmelser unntak fra denne hovedregelen: «I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling skal det gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet. Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for foretakets resultat eller finansielle stilling, skal det opplyses om dette.» Dette unntaket foreslås ikke videreført, men det er understreket at informasjonen må kunne begrenses og tilpasses foretakets størrelse.

For øvrig foreslås mindre endringer i kravene til opplysninger om fortsatt drift. Det foreslås at kravet til opplysninger når halve aksjekapitalen er tapt, erstattes med opplysningskrav dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven. Kravet om at det skal opplyses om virkelig verdi dersom det er sannsynlig at foretaket blir avviklet, foreslås begrenset til tilfeller der opplysningene ikke fremgår av noteopplysningene.

For alle foretak foreslås det at rapporteringsplikten når det gjelder «ikke-finansielle forhold», som ytre og indre miljø, begrenses til de tilfeller hvor slike opplysninger er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat og finansielle stilling. Med denne hovedregelen er det ikke vurdert å være behov for å foreslå ytterligere forenklinger for små foretak på dette punktet.

7 OFFENTLIGHET, INNSENDELSE AV REGNSKAP

Innsendingsplikten til Regnskapsregisteret foreslås utvidet til å gjelde alle regnskapspliktige, det vil si alle som plikter å utarbeide årsregnskap og årsberetning. Samtidig foreslås det å oppheve regelen om at den regnskapspliktige må holde regnskapet tilgjengelig for innsyn på eget forretningssted. Reglene om forsinkelsesgebyr foreslås opprettholdt, imidlertid slik at det foreslås innført en maksimalgrense på 26 uker for hvor lenge det skal løpe.

Videre foreslås det enkelte endringer i bestemmelsene om solidaransvar for forsinkelsesgebyr, blant annet at fratrådt styremedlems ansvar begrenses til forsinkelsesgebyr påløpt frem til fratredelsesdatoen. Tidspunktet for når forsinkelsesgebyret skal begynne å løpe, foreslås tilpasset til foretak med avvikende regnskapsår.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS